Dansk Sociologi

Redaktørens forord

2019-11-21T11:36:12+00:00

Fordelingspolitikkens nye ånd – om mulighederne for kritik i konkurrencestaten

2019-11-21T11:36:10+00:00

Med sin introduktion af begrebet ’konkurrencestat’ i en dansk kontekst tilbød Ove Kaj Pedersen et nyt teoretisk perspektiv på, hvordan den universelle danske velfærdsstat i et vist omfang er blevet erstattet af en neoliberal konkurrencestat baseret på markedstænkning. I denne artikel forsøger jeg at udbygge denne forståelse af konkurrencestaten ved at analysere udviklingen i Danmark fra velfærdsstat til konkurrencestat ved hjælp af Boltanski og Chiapellos teori om kapitalismens nye ånd. Igennem denne analyse søger jeg for det første at vise, at de værdier, som konkurrencestaten henviser til, når den retfærdiggør sin fordelingspolitik, ikke kun kan forstås som udtryk for markedstænkning. De må også i høj grad forstås som udtryk for idealiseringen af fleksibilitet, kreativitet og inklusion i arbejdsnetværk, som Boltanski og Chiapello identificerer som centrale i kapitalismens nye ånd, og som har rødder i venstrefløjens kapitalismekritik. For det andet er formålet med artiklen at diskutere, hvilke negative konsekvenser idealiseringen af fleksibilitet og omstillingsparathed samt det store fokus på kontinuerligt at opkvalificere borgere kan risikere at have for borgere og offentligt ansattes mulighed for at forholde sig kritisk til konkurrencestatens moralske legitimitet.

ENGELSK ABSTRACT Jacob Didia Jensen: The new spirit of allocation policy With his introduction of the concept ‘competition state’ in Denmark, Ove Kaj Pedersen offered a new perspective on how the universal Danish welfare state has been partially replaced by a neoliberal competition state based on market logic. In this article, I seek to expand this idea of the competition state by analysing the Danish development from welfare state to competition state through Boltanski and Chiapello’s theory of a new spirit of capitalism. In this analysis, I seek to show, firstly, that the values used by the competition state to justify its allocation policy cannot only be understood as an expression of market logic. They must also to be understood as expressions of the idealisation of flexibility, creativity and inclusion in work-based networks, that Boltanski and Chiapello identify as central in the new spirit of capitalism, and which have roots in the left-wing critique of capitalism. Secondly, the article discusses how negative consequences the idealisation of flexibility, adaptability and the focus on continuously upgrading the skills of citizens in order to ensure their inclusion on the labour market impact on the ability of citizens and public employees to critically reflect on the moral legitimacy of the competition state. Keywords: competition state, allocation policy, justification, critique, new spirit of capitalism, Boltanski and Chiapello

Til forsvar for kvalitative intervju

2019-11-21T11:36:08+00:00

To kritikker fra prominente sosiologer har de siste årene dratt i tvil nytten av kvalitative intervjudata for å si noe pålitelig om sosiale praksiser utenfor intervjusituasjonen. Den ene tar utgangspunkt i at folk ikke alltid handler slik de sier at de gjør, den andre kritikken i at folk ikke har diskursiv tilgang til sin praktiske kunnskap. Kritikkene impliserer at alt av intervjudata må behandles som fordreide av informantenes holdninger eller misoppfatninger. Kritikkene innebærer også en antakelse om at intervjudata ikke blir analysert med noen distanse til informantenes holdninger. Jeg mener at både implikasjonen og antakelsen er urimelige, og vil svare på dem med å dra fram tre teknikker som forskere som benytter seg av intervju ofte bruker: sammenligning, leting etter flere indikatorer og vurderinger av sammenheng med tidligere forskning. Ved blant annet å bruke disse teknikkene i analysen av intervjudata kan forskere dra valide konklusjoner også om forhold utenfor intervjusituasjonen.

ENGELSK ABSTRACT Eivind Grip Fjær: In defense of qualitative interviews In recent years several prominent sociologists have argued that qualitative interviews are inadequate for making valid claims about social practices outside of the interview situation. One critique is based on the distinction between what people do and what they say they do, another on theories arguing that people do not have discursive access to their practical knowledge. These critiques imply that researchers should treat all interview data as distorted by informants’ attitudes and misunderstandings. They also rest on the assumption that interview data analysis lacks distance to informants’ attitudes. I argue that both the implication and the assumption are unreasonable, and will reply to them by pointing to three techniques commonly applied by researchers who use interview data: comparison, search for multiple indicators, and evaluation of consistency with previous research. In part by using these techniques in their analysis of interview data, researchers are able to make valid claims about practices outside of the interview situation. Keywords: Interview, qualitative method, action, attitude.

Tilhørsforhold og danskhed. Debatten om kønsopdelt svømning

2019-11-21T11:36:06+00:00

I 2016 og 2017 skabte kvindesvømning – et tilbud, der tiltrækker mest, men ikke udelukkende etniske minoritetskvinder – intens debat i hele Danmark. Denne artikel fokuserer på den politiske debat i Aarhus Byråd, der førte til en beslutning om, at der i kommunens svømmehaller ikke må være kønsopdelt svømning i den offentlige åbningstid. Formålet med artiklen er at undersøge, hvordan en fritidsaktivitet som kvindesvømning blev til et problem i 2016, som krævede en langvarig debat og et politisk indgreb. Med udgangspunkt i Nira Yuval-Davis’ begreber om politisering af tilhørsforhold viser vores analyse, hvordan forestillinger om danskhed og dertilhørende danske værdier gøres til centrale argumenter i den politiske debat, som fører til politisk regulering af en velbesøgt sundhedsfremmende fritidsaktivitet. Debatten om kønsopdelt svømning understreger, at værdier såsom individuel valgfrihed eller religionsfrihed, som indtil for nyligt prægede den politiske praksis i nordiske velfærdsregimer, afløses af danskhed som den altoverskyggende værdiramme. ENGELSK ABSTRACT Verena Lenneis & Sine Agergaard: The debate about gender-segregated swimming: belonging and Danishness In 2016 and 2017, women-only swimming – an initiative that attracts mostly, but not exclusively minority ethnic women – caused considerable discussion across Denmark. This article focuses on the year-long political debate in the city council of Aarhus which subsequently led to a ban on women-only swimming activities during public opening hours in the municipality’s indoor swimming pools. The aim of this article was to examine why a leisure time activity such as women-only swimming became a ‘problem’ in 2016, and how it became subjected to political regulation. Drawing on Nira Yuval-Davis’ politics of belonging, our analysis shows how imaginations of ‘Danishness’ and, in particular, Danish values became central arguments in the political debate that led to the regulation of a well-attended and health-promoting leisure activity. The debate on gender-segregated swimming emphasizes that values such as freedom of choice or freedom of religion, which until recently have dominated the political practice in Nordic welfare regimes, are replaced by ‘Danishness’ as the paramount political concern. Keywords: gender, ethnicity, religion, belonging, integration

Anmeldelser

2019-11-21T11:36:04+00:00